Ny Carlsberg Glyptotek – Et tilfluktsted fra Nordens kalde vintre

Kjære reiseglade lesere

I mine foregående innslag har jeg vennet dere til å lese til beretninger om eksotiske reisemål, gjerne tuftet på tilfeldigheter som nesten ikke er å forstå. Denne gangen blir det ander ledes. Vi skal til en by og en attraksjon som nesten ligger utenfor vår stuedør. København! Og hva er det i København som frister til besøk? Jeg nøler ikke med å omtale attraksjonen som byens mest severdige. Det ligger i sentrum rett ved Tivoli og er en severdighet som de færreste nordmenn har besøkt.

Jeg innleder min visitt med å utbringe en skål for den ølbryggende Jacobsen-familiens enestående gave til sin by. Jacobsen er kjent verden rundt for sitt flytende produkt. Men det er ikke mange som har kjennskap ølbryggernes kulturelle kvantesprang. Glyptoteket! En kunstsamling som ganske enkelt er enestående når det gjelder historikk, innhold og arkitektur.  
Jeg har titt og ofte anbefalt København-reisende venner å besøke kunst- og kulturpalasset midt i København. Min anbefaling er basert på at Glyptoteket er i særklasse byens mest severdige objekt.  
Jeg tar dere herved med på en kort visitt på Glyptoteket. Den er kort fordi jeg i mine minutter ikke rekker mer enn å antyde omfanget og innholdet av denne kulturperlen som så få av oss har opplevet. 
Altså, så vandrer vi inn i omgivelser som knapt nok er til å tro.  Vi går inn via hovedinngangen, og her blir du straks omfavnet av fargerik kjempehall som neste fremstår som en Edens have. Her er store palmer som, utfordrer kuppelen over dem, her er fargestrålende blomster, en overdådig arkitektur, og et lunt og innbydende spisested  som inviterer til hverdagskos.

En fabelaktig og eksotisk opplevelse, men ikke lengre enn til København! (foto: Mehmet Yasin Kabaklı, Pexels).

Når du kommer inn i Glyptoteket første gang, føler du seg som forhekset. Som om du kommer inn i en annen verden, for du er sikkert ikke er klar over at du snart får tilgang til 10.000 kunstverk som er blitt til gjennom seks årtusener. Så setter du deg kanskje ned og grunner over navnet – Glyptoteket? Hva betyr nå det. Carlsberg-dynastiet har et klart svar. De ville aldri omtale kunstsamligen som et museum. Glyptoteket ble det navn. Hvorfor? Et bibliotek er sammensatt av lesestoff, og er en samling. Et glyptotek er sammensatt av skulpturer og er en samling. Så enkelt er det!

Når du forlater den innbydende inngangshallen, vandrer du fra den ene eventyrlige opplevelsen etter den andre. Arkitekturen i hver enkelt hall omfavner deg, og bidrar til konsentrasjon over det som vises frem. I en hall beundrer du skulpturer fra fjern fortid, og portretthoder av greske og romerske lederskikkelser. Det er bare å vandre rundt å glede seg. Og mer kommer. Snart kommer du til samlingen av skulpturer fra 1800-tallet, der Auguste Rodin er en hovedfigur. Senere blir det impresjonistiske malerier av blant annet Paul Gaugin. 
Grunnleggeren Carl Jacobsens overbevisning om at kunst kan forskjønne, røre og berike alles liv, er til regelen på Glyptoteket. Vinterhagen med sin ikoniske kuppel og palmetrær er Glyptotekets midtpunkt og landemerke. Men Vinterhagen er også i hjertet av museet i mer enn fysisk forstand.

I sin åpningstale 27. juni 1906 beskrev Carl Jacobsen, hagen som et lystbetont inngangspunkt til kunstverkene på museet: «Jeg håper at om vinteren kan grøntområdet trekke folk inn, og når de ser palmene, vil de kanskje også tenke litt over statuene.»

En enorm samling av skulpturer fra gammel tid (foto: Erik Schereder, Pexels).

Når du forlater Carlsbergs innbydende hage, er det bare å glede seg til det som kommer. De fleste velger Glyptotekets sentralsal som første valg. Salen er sentrum for tilbygget som ble innviet i 1906.  
Arkitekturen er tuftet på klassismen, og med beundrende blikk vandrer du inn i en noe lik en eldgammmel marmorkolonnade. Mest av alt minner den om et romersk forum.  Et langstrakt torg omgitt av søyler og portrettstatuer av keisere og folk flest.

Snart rusler du rundt i romersk fortid og undrer deg over at dette har vært mulig å få til i en skandinavisk by, og du grunner over at dette var noe du i forkant ikke kjente til. Så går du rundt fra sal til sal, fra historiske skulpturer og malerier fra nåtid og fortid. Og hele tiden, Glyptoteket  omfavner deg. Og for å avslutte min beundring for Carl Jacobsen, må jeg legge til at det var også ølbryggeren som  finansierte «Den lille havfrue» i Langelinie utenfor sentrum